BEREDSSKAPSPLAN FOR KRISER OG KRISEHÅNDTERING VED IMA

Denne planen er gjennomlest og godkjent av kommunelege 1 i Nord – Fron; Per Arne Vesteraas

Hensikten med denne planen er at elever og instruktører skal være mest mulig forberedt til å møte kriser og ulykker blant studenter og medarbeidere ved at alle har tilgang på nødvendig informasjon om hvem som gjør hva når, hvem som har ansvar, og hvem en skal kontakte. Planen skal også sikre at studenter og tilsatte skal få nødvendig og riktig hjelp i krisesituasjoner. Ved større kriser/ulykker vil andre offentlige instanser ha ansvar og ledelse på skadestedet. I slike saker skal IMA samarbeide med disse og sørge for best mulig beredskap og oppfølging.

I planen blir det benyttet begreper som kriseberedskapsteam og kriseteam. Kriseberedskapsteamet (KBT)er et overordnet team som består av ressurspersoner i IMA og eventuelt andre ressurspersoner det er naturlig å knytte til seg. KBT har ansvar for all drilling og øvinger vedrørende evt. krisesituasjoner hos IMA.

Kriseteam (KT) blir brukt om et lokalt team som har spesielt ansvar for oppfølging ved ulykker/kriser ved den enkelte avdeling.

BEREDSKAPSPLAN

Beredskapsplanen er en oversikt over hvem som gjør hva – når. Den inneholder tre tiltaksplaner;

en for studenter

en for ansatte

en for større ulykker/alvorlig skade eller kriser der både studenter og tilsatte kan være involvert.

Ved mindre ulykker og kriser foretar den lokale administrasjon og kriseteam den nødvendige oppfølgingen. Høgskoledirektøren skal alltid varsles.

Arbeidsfordeling kriseberedskapsteam (KBT) og kriseteam (KT)

I beredskapsplanen inngår en oversikt over KBT sammensetning/varslingsplan og de lokale KT’s sammensetning/varslingsplaner. Oversiktene skal også settes opp lokalt på sentrale oppslagstavler samt legges ut på IMA sin hjemmeside. I ferier og lignende må en ha en rutine for at telefon blir satt over til annen person, ev utarbeide alternativ varslingsplan. Beredskapen omfatter varianter av ulykkessituasjoner/kriser og bør øves på jevnlig.

BEGRENSNING

En beredskapsplan vil ikke kunne omfatte alle tenkelige krisesituasjoner. Det vil også være situasjoner hvor vanlige tiltak og ”oppskrifter” ikke vil virke hensiktsmessige. Likevel er all erfaring at kunnskap om normalreaksjoner og behov i krisesituasjoner vil gjøre oss bedre skikket til å møte situasjonen når noe skjer.

Beredskapsplanen er ment som praktiske anvisninger i krisesituasjoner, og vil som regel kunne fortelle

- hva vi skal gjøre når noe skjer

- hvem som skal gjøre hva

- i hvilken rekkefølge

Beredskapsplanen omhandler ikke tiltakskjede for hva som skal gjøres dersom elever og ansatte utsettes for større eller mindre ulykker når de er på ekskursjoner eller lignende. En slik plan bør ha en beredskap for hvordan en ved større ulykker, der det ofte også er mange pårørende som trenger informasjon/oppfølging, skal forholde seg til andre etater som politi, kommunale kriseberedskapsteam, kirken, sykehus og til media.

ANSVAR

Kriseberedskapsteam (KBT):

Kriseberedskapsteamet er IMA sin sentrale beredskapsgruppe. Den består av kontaktpersoner på ledernivå som alltid, både i arbeids- og fritid, kan kontaktes når kriser eller ulykker oppstår. Kriseberedskapsteamet trer inn ved større ulykker. Kriseberedskapsteamet ser til at IMA sine ledere og kriseteamene får nødvendig opplæring.

Ved større kriser skal KBT:

- samordne tiltak som ligger utenfor kriseteamets område – kompetanseområde og myndighetsområde

- være ressurs for kriseteamet

- foreta ekstern (og intern) informasjon

- ha ansvar for å styrke kriseteamet i den enkelte krisesituasjon

Kriseberedskapsteamet skal også se til at IMA har en beredskap som gjør at en raskt kan innkalle kompetente personer som kan foreta debrifing og ev krisepsykiatrisk førstehjelp.

Kriseberedskapsteam – KBT - består av:

Daglig leder

Administrativ leder

Instruktør 1

Avdelingsledere

KBT står fritt i å knytte til seg ressurspersoner ved behov.

Kriseteam (KT):

KT er beredskapsgruppe ved den enkelte avdeling/driftsenhet. Den består av en gruppe av fagpersoner og medhjelpere som skal arbeide i forhold til en krisesituasjon. KT skal være et fast team ved den enkelte avdeling/driftsenhet. Teamet skal være drillet i hva som skal gjøres når ting skjer.

KT vurderer situasjonens alvorlighetsgrad, derunder behovet for ekstern assistanse i form av f. eks. psykiatrisk fagpersonale, prester m.v. Teamet vurderer sammen med KBT også i hvilken grad ressurspersoner skal trekkes inn i krisearbeidet.

Er krisesituasjonen av et visst omfang og alvor, vil den bli tatt hånd om av profesjonelle hjelpere som politi, brannvesen, sivilforsvar og helsevesen. KT og KBT samarbeider da med disse instanser, stiller seg til disposisjon for den skadestedsledelse som måtte bli etablert.

Leder av lokalt KT er avdelingsleder ved den enkelte kursavdeling.

Studentdødsfall

Alle som blir varslet, har taushetsplikt.

Daglig leder/administrativ leder uttaler seg ved henvendelser.

Dødsfall – tilsatt

Alle som blir varslet, har taushetsplikt.

Daglig leder/administrativ leder uttaler seg ved henvendelser.

Alvorlig ulykke/skade eller krise ved IMA (studenter og ansatte) Alle som blir varslet, har taushetsplikt. Daglig leder/administrativ leder uttaler seg ved henvendeleser.

DEFINISJONER

KRISER

Ordet krise betyr egentlig avgjørende forandring, og ble tidligere brukt innenfor medisinen for å betegne at en sykdom slo om til det verre eller det bedre. I vår sammenheng kan begrepet krise defineres slik:

En livssituasjon der tidligere erfaringer og innlærte reaksjonsmåter ikke er tilstrekkelig for å mestre den aktuelle situasjonen.

En traumatisk krise kjennetegnes ved endring av personens psykiske tilstand etter at en alvorlig, ytre begivenhet har truet personens fysiske eksistens, sosiale identitet, trygghet og andre livsmål. Traumatiske kriser blir gjerne utløst av tre forskjellige begivenheter: tap (eller trussel om tap), krenkelse (trussel om krenkelse), eller ved å gjennomleve en katastrofe.

Ingen klarer å styre unna kriser. De rammer oss alle, ofte flere ganger i løpet av livet.

Som regel klarer vi å gjennomarbeide krisene våre på en slik måte at de bidrar til styrke og modne oss. Klarer vi ikke å bearbeide de vonde opplevelsene på en fullgod måte, kan det disponere for senere psykiske plager. Det er derfor viktig at vi – når vi står overfor en person i krise – legger til rette for at personen får bearbeidet opplevelsen.

Kriseintervensjon innebærer ikke noen spesifikk behandling. Den har til hensikt å gjøre det lettere for vedkommende å leve videre, mens såret blir leget. Ved ulykker, dødsfall m.v som omhandles i Beredskapsplanen, er det viktig å intervenere raskt for å forebygge mulige psykiske senskader hos de berørte.

SORG

Sorgen har mange likhetstrekk med en krise. Også her er det tale om bearbeidelse over tid (sorgarbeidet). I likhet med en ubearbeidet krise, kan et ikke gjennomført sorgarbeid gi psykiske senskader.

Sorg er vår smerteopplevelse etter et tap. Det kan dreie seg om et menneske som dør, eller blir borte for en (en uønsket skilsmisse), en kjær eiendel som går tapt (f. eks. et hus som har brent ned ). Tap av en tro eller en ideologi etterlater også et tomrom som vi kan oppleve på samme måte som sorg.

Å kunne sørge over et tap er svært viktig for at man, litt etter litt, skal bli i stand til å kvitte seg med den smertefulle avhengigheten av den – eller det – tapte. Det er derfor viktig å kunne bidra til at sorgarbeidet kan komme i gang. Det kan vi gjøre ved å være medmenneske – og å bry oss om den sørgende.

Mennesker som har vært utsatt for sterke opplevelser kan få reaksjoner av fysisk, følelsesmessig og tankemessig art. Mennesker reagerer ulikt, og det er viktig å slå fast at det er normalt å reagere, og at det ikke er uttrykk for personlig svakhet eller sykdom.

Traumatiske opplevelser bearbeides gjennom faser. Emosjonell førstehjelp gis så tidlig som mulig etter at traumet har oppstått.

Under sjokkfasen, når personen har ”stengt igjen” fysisk og psykisk, er det viktigste man kan gjøre for vedkommende å skape trygghet – dvs gi kroppskontakt, varme og hvile. Nærm deg den kriserammede med varsomhet og ro. Fortell hvem du er, og at du tilbyr din hjelp. Er vedkommende i sjokk, legg armen om, ta ham/hun i hånden, vis medmenneskelighet.

Mange vil i sjokkfasen reagere med taushet. Da kan man godt snakke på en rolig måte til vedkommende. For øvrig gjelder regelen: Du skal lytte til den rammede mer enn du snakker selv.

Mange ganger vil det føles fremmed og vanskelig for oss å være nær et menneske som fritt gir uttrykk for sitt sinne, sin skyld og smerte. Selv om situasjonen vil være vanskelig for oss, må vi - for den som er rammet sin skyld - bruke den tid som trengs. Vi må akseptere at vedkommende gir uttrykk for sine følelser, og selv våge å vise våre egne.

Den kriserammede vil ofte konsentrere seg om de problemene som i øyeblikket synes viktigst for ham., og han ønsker dem løst så fort som mulig. Ikke gi råd på dette tids- punktet - forsøk å dreie samtalen inn på situasjonen her og nå, for på den måten å starte en bearbeiding av krisens årsak.

Det er viktig å understreke at det er den rammede selv som skal løse sine problemer. Det er ikke vi som skal løse dem, og vi skal heller ikke gi gode råd. Vi bør derimot forsøke å formidle en grunnstemning av håp. Gjennom å støtte de sidene som fungerer hos den rammede, kan vi gi viktige bidrag til at han selv løser problemene, eller erverver innsikt for at problemene – senere – bør løses ved hjelp av profesjonell hjelp.

Det første skritt i retning problemløsning for den kriserammede er at vi lytter til hans oppfatning av situasjonen. Like viktig er at vi korrigerer feiloppfatninger, misforståelser eller forvrengninger. Slik korreksjon er realitetsorientering.

Spørsmål fra den rammede skal besvares sannferdig. Unngå spekulasjoner og falske forhåpninger. Mennesker i krisesituasjoner vil – og det er høyst menneskelig – lete etter syndebukker eller forsøke å plassere ansvar. De er viktig at vi ikke gir oppmuntring til slike anklager.

IMA 2. Januar 2009

Ivar Myren